Jeg synes alltid synd på alle Joker-sjappene jeg går forbi. De litt trassige butikkene med det litt rotete interiøret, og den tragiske logoen. Minner meg om alt det anorakkstygge trafikkstoppende smøreriet jeg drassa hjem fra barnehagen hver eneste påske. De skeive gule kyllingene, med et øye på hver side av hodet, grønt nebb og fjøra på ti over halv fem. Joker på Anker er ingen skjønn perle. Det var heller ikke kvisetrynet Borghild som jeg satt ved siden av i hele fjerdeklasse. Likevel kunne hun sakene sine, og hvis skolelys er et gjeldende begrep så var hun et Brun-og-Blid solarium med ekstra UV.Og det er det som er poenget. Det finnes noe bra med Joker på Ankertorget, selv om det til nå er en godt bevart hemmelighet. Ikke bare har fyren i kassa gjort det til sin livsoppgave å lære meg en nytt ord på tyrkisk hver gang jeg er innom. Det er mer. De har fersk melk og nytt brød hver fridag.Hver helg og helligdag, når det ikke leveres varer, tar innehaveren den lille røde kvasivarebilen sin og kjører avgårde for å hente melka rett fra meieriet. Litt sånn Postmann Pat.
Det er trolig den eneste butikken som gjør dette i hele Oslo by.
Det handler tross alt om service, og det er noe de fleste matvare-kjeder ikke ønsker å bruke spesielt mye krefter og lunsjpause på.
Bortsett fra folket på Joker. De vet ikke bedre. Dumme fjols.
Spesielt bra: Det runde tyrkiske brødet
Spesielt dårlig: Folka om til en hver tid står utafor og tar seg en “sigg”
