-Hei, har du lighter?
Han var trolig rundt 25. Øynene var liksom dryppende, promilledrypp, det så ut som han nettopp hadde mista både det ene og det andre.
-Nei, dessverre.
Han stirra på meg, undersøkende. -Vil du ha en øl?
-Nei, ellers takk.
Jeg så en annen vei, en helt annen vei, å påstå at jeg deltok i samtalen ville vært tidenes løgn. Regel nummer en på byen er: øyekontakt forveksles ALLTID med interesse. Derfor: Se aldri beduggede desperate menn inn i øynene.
-Vil du være med inn da?
-Nei.
-Vil du ha noe annet? Han løfta det ene øyebrynet så godt noen kan løfte ett øyebryn med 3 i promille. Jeg skjønte at undertekster og godt kamuflerte hint ikke akkurat var hans sterkeste side. Hvis det nå fantes noen sterke sider.
-NEI.
Jeg snudde meg og så etter Anja. Selvsagt var hun ikke der, og jeg kokte meg selv langsomt i syre innvendig fordi jeg hadde vært så ubegripelig nutcase og gått ut. Det var som å be om dårlig selskap. Det dårlige selskapet stod for øyeblikket og svaia langsomt, en flaggstang i stiv kuling.
-Jeg synes du er veeldig interessant. Jeg så at blikket falt tre centimeter for hver stavelse. ett kvikt overslag ga meg svaret på hvor han var på vei.
-Jaha.
- Jeg tror du syns det samme om meg.
-Nei.
-Og vet du hva jeg kunne tenke meg?
Han snakket åpenbart ikke med meg lenger, men med puppene mine.
-Nei, og det vil jeg helst ikke vite. Nå må jeg gå, snakkes. (aldri, din fjøsnisse)
Jeg snudde kjapt som faen og gikk inn.
- Fuckings hore…
(Som vi alle elsker vinterferie……)
