Soundtrack: “twist in my sobriety –TanitaTikaram”
Mood: From my hands you know you'll never be
More than twist in my sobriety
Nå bor jeg som sagt i en etasje som befinner seg flere hakk over bakken.Det innebærer: 1: at jeg kan bruke tiden på å telle trapper når jeg kjeder meg og 2: at jeg må bruke heisen når mangelen på tid gjør meg stressa og distre.
Heisen er i og for seg helt levelig. (Jeg bruker den ikke særlig ofte, går for det meste de seksten trappene opp og ned når jeg skal hit eller dit.) Det har aldri vært noen uhell med døden til følge så vidt jeg vet, og knappene lar seg trykke inn, enda. Fargen er et kapittel for seg, rustrød med svart tagg (” fan ta polliti suger!”) av typen: jeg-er-tøff-som-faen-og-har-nettopp-kjøpt-meg-ny-sprittusj. Noen ville kanskje kalle det kreativt uttrykk, jeg vil kalle det kvasigangster med stryk i norsk. Men det er egentlig ikke så viktig. Det som er viktig er hvem man ender opp i denne heisen med. Eller, i mitt tilfelle: hvem man velger å ende opp i denne heisen med.
Det er ikke til å legge skjul på at dette er en høytrafikkert heis. Med tanke på diverse knivkrangler og andre komplikasjoner som har funnet sted i området foretrekker jeg helst å ta den alene. Grunnen er enkel: Jeg har bedre fore enn å være sammen med gudvethvem med gudvethva i lommene en sen kveld i en gammel heis med lydtette vegger. Det er ikke en fristende tanke. Den tanken gjør meg til en frekk faen, særlig hvis det er sent og jeg er på vei hjem. En flue på veggen ville antakelig sett meg slik:
Hun går mot døra, nøkkelen ligger klar i hånda, mens hun låser opp hører hun skritt bak seg. Tjue meter unna kommer en mann med en stappfull Kiwi-pose, han har også nøkkelen i hånda og skal åpenbart også inn. Hun låser opp fort som faen, smetter inn og smeller døra i trynet på typen utafor. Så springer hun mot heisen og trykker HIT-knappen sju ganger på rad. Kiwi.fyren har nå låst opp døra og går mot heisen mens han stadig heiser på posen (som tydelig er tung som en middels blåhval) for å få et bedre tak på den. Hun åpner døra til heisen, snur seg og ser fyren komme, han er bare fem meter fra heisen og strekker armen ut for å holde døra åpen. Men for sent, hun har allerede presset inn 8 og heisen glir oppover i en svak dur. Det siste hun ser er mannen. Han smeller hånda hardt i gitterglasset mens han banner stygt.
Hva kan jeg si? En ting kan i alle fall fastslås: Er det meningen at jeg skal møte drømmeprinsen i heisen, er det mulig at jeg allerede har kjørt fra han, oppover, i svak dur, mens han banner hardt og inderlig ett sted der nede i første……
2 Comments
February 10, 2007 at 5:00 pm
Jeg tror sjansen for at mannen kommer mot deg med en kniv øket betraktelig etter denne denne episoden..
February 14, 2007 at 7:12 pm
takk atle, setter stor pris på spådommene dine om min gylne fremtid=)